Tilbake til steinalderen med urimelige priser

En undersøkelse: Tilbake til elektrisk oppvarming – varmepumpe og gulvvarme er for dyrt, og kan bare gjennomføres hvis det er urimelig høye priser på den bedre teknologien.

Det finnes en studie Infrarød oppvarming vs. luftvarmepumpe og gulvvarme. For et nybygg på 150 m² er kostnadene beregnet til 47 500 € for luftvarmepumpe og gulvvarme, mens kostnadene for infrarød oppvarming er bare 12 000 €. Hver kostnadsberegning har også en annen variant: 10 kW solcelleanlegg og 10 kWh batteri i tillegg for 15 000 €. Hovedkonklusjonen i studien: Varmepumpen og gulvvarmen er altfor dyre. Det stemmer sikkert med tyske priser. I tillegg kommer 7,44 t CO₂ ved produksjonen, mot 0,74 t ved infrarød oppvarming. Ved en rask overgang til fornybar energi blir dette imidlertid helt irrelevant. Når noe produseres med fornybar energi, forsvinner CO2-utslippet fra produksjonen. Studien innrømmer selvfølgelig at infrarød oppvarming bruker mer strøm: 3 730 kWh/år i stedet for 1 290 kWh/år. Hvordan vurderer man dette ekstra forbruket? Det meste av strømmen til oppvarming forbrukes om vinteren. Da kan man regne med 400 g CO₂/kWh i den tyske strømmiksen. Oppvarmingen er spesielt høy i desember og januar, når solcelleanleggene leverer svært lite strøm. I studien ble strømprisen oppgitt til 28 cent/kWh. Jøss, strømprisen min i Østerrike var 23,81 cent/kWh i 2025. Det var ekstremt optimalisert med spotmarkedspriser. I april, mai og juni klarte jeg til og med å oppnå en negativ strømpris. Strømprisen min var imidlertid høyere i vintermånedene. I desember 2025 lå den på 30,44 cent/kWh. Man kan lade bilen når strømprisen er lav. Skal man slå av infrarød oppvarming mellom kl. 17.00 og 23.00? Sannsynligvis ikke. Så det er ingen sjanse for 28 cent/kWh om vinteren.

Hovedbudskapet i studien: Vi har ikke råd til moderne teknologi, alt er altfor dyrt! Tilbake til enkel elektrisk oppvarming. Hvor blir spørsmålet stilt: Har vi som samfunn råd til elektrisk oppvarming? 30 millioner boliger med et ekstra forbruk på 2 000 kWh, som oppstår spesielt i de kaldeste vintermånedene. Det utgjør 60 TWh ekstra strømbehov nettopp om vinteren. Her er strømkonverteringseffektiviteten 24×365. Overskuddsstrøm om sommeren blir, gjennom «Power to Methanol/Methan», en energikilde for strømproduksjon om vinteren. I simuleringen fra Salzburg er 24×365-effektiviteten bare 50,7 % under forutsetning av et jevnt strømbehov gjennom hele året. Med elektrisk oppvarming om vinteren ville dette vært enda dårligere.

Gulvvarme vs. GEMINI veggvarme

Studien viser også hvor komplisert et slikt gulvvarmesystem er. Mitt veggvarmesystem er derimot ekstremt enkelt. Komplisert hydraulisk avbalansering kontra at alle veggvarmesystemer får jevn tilførsel av varmtvann, og reguleringen skjer via vifternes turtall. Og hva med viftenes strømforbruk? Det er mindre enn det et gulvvarmesystem trenger for å pumpe vann gjennom 1,5 km rør (150 m² og 10 m rør per m²) ved hjelp av en pumpe.

Hjemmecomputeren

Og hvem regulerer viftene etter å ha vurdert alle termometerene? Hjemmecomputeren. Her er det beste valget for en hjemmecomputer.

Kan henges opp på veggen. Har et innebygd batteri, noe som ellers er sjeldent blant nettbrett beregnet for veggmontering. Kan dermed når som helst plasseres et annet sted, for eksempel for å se videoer. Bruker en Rockchip RK3588-prosessor. Helt i starten av GEMINI-prosjektet forventet jeg en rask internasjonal ekspansjon. Derfor falt valget på Rockchip: det selskapet som var minst utsatt for eksportforbud som følge av amerikanske sanksjoner. Debian-Linux er forhåndsinstallert som operativsystem. Programmeringen skjer i Python. Det grafiske brukergrensesnittet vises enten på nettbrettet eller på en annen datamaskin med tilgang via internett.

Vi søker etter boligrenoveringsprosjekter

Så langt har to av leserne mine tatt kontakt angående husrenoveringsprosjekter. Ett prosjekt ved Elben i Nord-Tyskland, ett i Burgenland. Prosjektet ved Elben omfatter en gruppe hus med en oppvarmingsbelastning på 24 kW. Da jeg var på jakt etter en varmepumpe, fikk jeg et tilbud: to stk. 18 kW luftvarmepumper levert helt til døra, inkl. mva, til den helt sensationelle prisen på 5 900 US-dollar. Hos tyske produsenter måtte man nok lagt til en null i prisen. Dette bringer oss tilbake til det sentrale temaet i dette nyhetsbrevet: Hvis 150 m² gulvvarme og luftvarmepumpe ikke kostet 47 500 €, men bare 25 000 €, ville en slik studie som hevder at «elektrisk oppvarming er billigere» vært helt umulig. Det ville vært enda mer ekstremt hvis luftvarmepumpen og veggvarmen bare kostet 15 000 €. Jeg ville sette pris på enda flere renoveringsprosjekter.

Den totale galskapen blant nettoperatørene i Tyskland

Hva gjør en nettoperatør når det mates inn for mye strøm? De kobler ut anleggene. Det er nødvendig, det er fornuftig, og det er ingenting å innvende mot det. Hva gjør en tysk nettoperatør når det mates inn for mye strøm? For anlegg på over 100 kW kobles solcelleanlegget og batteriet ut. Det er ikke mulig å lagre strøm, det er ikke mulig å forbruke egenprodusert strøm, og anleggsoperatøren må da hente strøm fra nettet. Det krevde en lang diskusjon for å overbevise meg om at en så vanvittig regel virkelig finnes. Hadde den andre ikke vært utviklingsingeniør hos SMA Wechselrichter, ville jeg likevel ikke ha trodd det.

Hvem er vi? Våre aksjonærer

Hvem er vi? Våre aksjonærer.«Jeg ber alle gamle og forhåpentligvis snart mange nye aksjonærer om å komme med innspill av denne typen.»

Rekruttere nye aksjonærer

Hittil har bare 2 % av aksjonærene våre blitt aksjonærer gjennom å verve nye aksjonærer. Dette bør øke betydelig i fremtiden. Tilbudet er 10 % av de kjøpte aksjene for en direkte henvisning og 5 % for en assist. Jeg forstår begrepet «assist» på samme måte som i fotball: Den som spiller ballen til målscoreren, har gitt en assist.