Den totale varmehysterien

Mennesket har et langt overlegen kjølesystem, men det benekter klimahysterikerne, og de vil frata oss all glede ved en fin sommer.






I Mattsee blir en sommerfest avlyst. Det er for farlig når temperaturen er 38 °. Før gledet vi oss til varme sommerdager, men i dag prøver såkalte «klimaforkjempere» og politikere å innpode panikk i oss når det gjelder varme dager.
  Mennesket vokste opp som jeger
Andre kunne løpe i sprint med 100 km/t – geparden. Snek seg bare litt over bakken – leoparden. Krokodillen ventet ved vannhullet på byttedyr. Hva hadde mennesket å by på? Det kunne kaste, alt fra stein til spyd, og det hadde et overlegen kjølesystem: 2 m² hudoverflate uten pels, med svært effektiv fordampningskjøling. Ved alle andre angrep fra rovdyr ble byttedyrets skjebne avgjort på få sekunder: å bli rovdyrfôr eller å unnslippe. Slik var det ikke for mennesket. En jakt kunne vare i opptil 6 timer. I løpet av disse 6 timene kunne en jeger miste opptil 10 liter kroppsvæske gjennom fordampningskjøling. Afrika, over 40 °C i skyggen, solen brenner nesten loddrett ned. Byttet ble ute av stand til å flykte på grunn av overoppheting. Denne gasellen, som lett kunne løpe dobbelt så fort som et menneske, klarer ikke lenger å nå engang gangfart. Toppfarten var fantastisk – den gjorde det mulig å unnslippe de fleste angrep fra geparder, leoparder og løver, man måtte bare oppdage angriperen i tide. Men det tapte i utholdenhetstesten for kjølesystemet. Her er en diskusjon med Grok om de tekniske detaljene ved en jakt.
  Klimaanlegg: Singapurs oppgang, EUs nedgang
Selvfølgelig var jegeren ikke i toppform etter en slik jakt. For å lykkes med jakten var det nok å være i bedre form enn byttet. Mennesker blir uproduktive når temperaturen er høy. Hvordan kan man øke produktiviteten hos mennesker ved høye temperaturer? Klimaanlegget er suksesshistorien om hvordan en fattig koloni ble til et av verdens rikeste land: Singapore. Lee Kuan Yew (LKY), grunnleggeren og Singapurs første statsminister, gjorde Singapore til den suksesshistorien vi kjenner i dag ved å innføre klimaanlegg. Her er en diskusjon med Grok om Singapurs fremgang⁣ Selvfølgelig kan man forbedre klimaanlegget: god varmeisolasjon, kjøling av vegger og tak, strøm fra fornybare energikilder. Slik skjer fremskritt. Helt annerledes i EU: Her er et innlegg fra EU-parlamentsmedlem Martin Sonneborn fra 27. juni: Klimatokrati! I sin 13-etasjes hovedbygning i Brussel – som tilfeldigvis også er von der Leys bolig (leilighet i 13. etasje) – slo Kommisjonen i går av klimaanlegget. Men bare i de nederste 7 etasjene, der rundt 2 000 underordnede medarbeidere svetter... Unnskyld: sitter. «Det er akkurat som under føydalismen», sa en tjenestemann som jobber på et av de nedre etasjene og som har fått lov til å være anonym for å kunne snakke fritt, og henviste dermed til det faktum at kommissærene i de øvre etasjene fikk lov til å la klimaanleggene sine stå på. En annen tjenestemann var enig og sa at dette var en «skam». (Politico) La ingen si at det ikke finnes TOPP og BUNN i et demokrati... Smiley! Her slutter sitatet. Denne fremgangsmåten tydeliggjør hele arrogansen i ideologien om «spare, begrense, avstå»: pøbelen skal spare, slik at det blir mer igjen til eliten. Dette er mentaliteten til klimademonstrantene som uteblir fra en rettshøring på grunn av en ferieflytur til en eksotisk strand. De belærer pøbelen med blokader, men som selvutnevnt elite reiser de til feriedestinasjonen sin med et langdistansfly. Når ressursene er begrensede, slik det fremstilles i skurromanen «Vekstens grenser», er omfordeling fra bunnen til toppen det eneste som kan sikre elitens levestandard. Å slå av klimaanleggene i de nederste 7 etasjene er et konkret uttrykk for nettopp denne holdningen. Silisium finnes i like store mengder som sand i ørkenen, og natrium finnes i like store mengder som salt i havet. Kan kobber være et problem? Nei, det kan man godt erstatte med aluminium. Så langt har utallige problemer blitt løst. La oss tenke tilbake på silisiumkrisen i 2007. Det var for lite silisium til solcelleindustrien. Den gang var verdensproduksjonen på 4 GW, i dag er den på 700 GW.
  Hvem er vi? Våre aksjonærer
Hvem er vi? Våre aksjonærer.«Jeg ber alle gamle og forhåpentligvis snart mange nye aksjonærer om å komme med innspill av denne typen.»
  Rekruttere nye aksjonærer
Hittil har bare 2 % av aksjonærene våre blitt aksjonærer gjennom å verve nye aksjonærer. Dette bør bli betydelig flere i fremtiden. Tilbudet er 10 % av de kjøpte aksjene for en direkte henvisning og 5 % for en assist. Jeg forstår begrepet «assist» på samme måte som i fotball: Den som spiller ballen til målscoreren, har gitt en assist.
          Den totale varmehysterien: Mennesket har et langt overlegen kjølesystem, men det benekter klimahysterikerne, og de vil frata oss all glede ved en fin sommer. https://2026.pege.org/06-28/norwegian.htm